Migrene er en vanlig tilstand forbundet med sterk, funksjonsnedsettende hodepine.¹ Noen mennesker har også symptomer som "aura" - midlertidige synsforstyrrelser eller forstyrrelser av andre sanser.¹

Mennesker med migrene beskriver ofte «triggerfaktorer» som øker sannsynligheten for at de får et migreneanfall. Eksempler på utløsende faktorer inkluderer hormonelle endringer hos kvinner (som endringer som oppstår i menstruasjonssyklusen), eksponering for sterkt lys, mangel på søvn, sult eller dehydrering og stress.² Migreneanfall kan også forekomme uten noen åpenbar grunn.³  

Hver person vil oppleve migrene forskjellig og kan være i stand til å håndtere symptomene sine selv eller trenge behandling.^1,3

Det er to store undergrupper med migrene: uten aura og med aura.¹

• Migrene uten aura – en moderat til alvorlig, sviende hodepine, vanligvis på den ene siden av hodet (og vanligvis frontalt), som varer i minst et par timer, og muligens opptil tre dager.¹ Hodepinen blir verre ved normal aktivitet som å gå eller gå trapper.¹ En person med migreneanfall kan føle seg kvalm, og kan være ekstremt følsom overfor lys og lyd.¹  
  

• Migrene med aura – hodepine sammen med en rekke synsforstyrrelser som lysglimt, sikksakk-mønstre eller svarte flekker.^1,3 Alternativt kan hodepine ledsages av prikking og stikking, kribling eller nummenhet i en hånd, en arm eller ansiktet.^1,3 Aura assosieres også med talevansker, men dette er mindre vanlig.¹ Aura-symptomer kan vare fra 5 minutter til en time, og starter vanligvis før hodepinen.¹
  

I timene (eller til og med dagene) før og etter et migreneanfall, kan en person kjenne symptomer som tretthet, konsentrasjonsvansker eller stiv nakke.¹

Personer med svært hyppige migreneanfall, med hodepine i 15 eller flere dager per måned og migrene i minst 8 av disse dagene, regnes for å ha kronisk migrene.¹

Over hele verden lider 1,3 milliarder mennesker av migrene, noe som gjør den til en av verdens mest vanlige sykdommer.⁴ Den vanligste aldersgruppen for migrene er 35–39 år, og kvinner har omtrent to ganger større sannsynlighet for å ha tilstanden enn menn.⁵ Rundt 20 % av alle som lider av migrene opplever aura-symptomer.³

En global undersøkelse utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) fant at personer med migrene eller annen alvorlig hodepine gjennomsnittlig går glipp av syv dager med arbeid eller aktiviteter per år på grunn av tilstanden.⁶ Videre har mennesker med kronisk migrene mer enn tre ganger så mange dager der de ikke kan utføre sine normale aktiviteter, enn de med mindre hyppige migreneanfall.⁷

Personer med migrene kan ha problemer når de ikke har migreneanfall, som lav energi og emosjonelle eller psykiske helseproblemer.⁸

Personer som er bekymret for at de – eller deres kjære – opplever symptomer på migrene bør oppsøke legen for hjelp og råd. Migrene diagnostiseres basert på pasientens hodepinehistorie (inkludert hvor ofte de forekommer, og hvis smerten er moderat til alvorlig, om den «pulserer» og bare oppleves på én side av hodet), hvorvidt de har merket noen utløsende faktorer og om de har opplevd andre fysiske symptomer.³ Det er ofte nyttig for personen å skrive dagbok over hodepinen sin for å hjelpe legen med å diagnostisere dem riktig.³

Livsstiljusteringer, som å ha regelmessige måltider og søvn, kan være nyttige for å unngå utløsende faktorer og redusere hyppigheten av migrene.³ Legemidler kan brukes under et anfall for å redusere alvorlighetsgraden (akutt behandling), og kontinuerlig for å redusere sannsynligheten for et fremtidig anfall (forebyggende behandling).^3,9 I en 30-årig studie av mennesker med migrene, oppsøkte bare rundt 40% en lege, og kun cirka 60% fikk behandling.¹⁰

Det er viktig at migrene håndteres riktig, fordi overbruk av medisiner kan føre til en ny hodepine eller forverre en eksisterende hodepine – dette kalles en «medikamentoverforbrukshodepine».¹