Alzheimers sykdom er en progressiv hjernesykdom der hjernen gradvis degenereres. Den forekommer oftest hos mennesker over 65 år.¹ 

I løpet av sykdommen degenereres områder i hjernen, noe som resulterer i celletap og dysfunksjon, et gradvis tap av hukommelse, problemer med resonnering eller dømmekraft, desorientering, vanskeligheter med å lære, tap av språkferdigheter og redusert evne til å utføre rutineoppgaver.^2-3 Disse endringene har økende innvirkning på personens dagligliv, noe som reduserer deres uavhengighet, til de til slutt er helt avhengige av andre.²

Alzheimers sykdom har også en enorm innvirkning på de som pleier en person med Alzheimers sykdom.⁴ De fleste omsorgspersoner er nære slektninger som gir omsorg i hjemmet – en krevende og utmattende rolle som representerer en stor emosjonell og fysisk belastning.^3-4 

Symptomene på Alzheimers sykdom oppstår gradvis i en periode på flere år, og varierer fra person til person.³ De første symptomene som vises er vanligvis glemsomhet og mild forvirring.³ Symptomer på Alzheimers sykdom kan bredt kategoriseres som kognitive, funksjonelle og atferdsmessige/psykologiske endringer: 

• Kognitive endringer – svekket korttidshukommelse (som svekket kunnskap om nylige hendelser, å gjenta seg selv, å miste ting rundt i huset, dårlig organisering), vanskeligheter med å ta beslutninger, redusert forståelse av tid og sted, redusert evne til å lære og problemer med å kjenne igjen venner og familie.^{3, 5-6}  

• Funksjonelle endringer – redusert evne til å utføre daglige aktiviteter: vanskeligheter med å håndtere penger, reise og egenomsorg (spise, kle på seg, opprettholde personlig hygiene) samt problemer med balanse og ustødig bevegelse.^3,7 Til syvende og sist vil de med Alzheimers sykdom vanligvis bli fullstendig avhengige av pleiere.^3,7

• Atferdsmessige/psykiatriske endringer – pasienter kan også utvikle atferdsmessige forstyrrelser, noe som øker omsorgsbyrden. Dette inkluderer tilbaketrekking fra sosiale aktiviteter, apati/ufølsomhet, nedstemthet, angst og irritasjon.³ Atferdsendringer er spesielt vanskelig å håndtere for familie og omsorgspersoner, og er ofte årsaken til at pasienter flyttes til institusjon.⁹ 
  

1.    Hukommelsestap som forstyrrer dagliglivet

2.    Utfordringer med planlegging eller problemløsning

3.    Problemer med å gjennomføre kjente oppgaver hjemme, på jobb eller i fritiden

4.    Forvirring over tid eller sted

5.    Problemer med å forstå visuelle bilder og romforhold

6.    Nye problemer med ord i tale eller skriving

7.    Feiltolke ting og miste evnen til å huske hva en har gjort nylig

8.   Redusert eller dårlig dømmekraft

9.   Tilbaketrekking fra arbeid eller sosiale aktiviteter

10.  Endringer i humør og personlighet

Over hele verden har 50 millioner mennesker demens.² Mens vi får en stadig eldre befolkning, er det nesten 30 millioner nye tilfeller hvert år.¹  WHO antar at forekomsten av demens nesten vil dobles hvert 20. år, og at 152 millioner mennesker vil ha sykdommen innen år 2050.¹¹

Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens, og utgjør 60-80% av demens tilfellene.³ Den totale globale samfunnskostnaden for demens er anslått til 818 milliarder USD, og stiger til 2 billioner USD innen 2030.¹¹

Alzheimers sykdom diagnostiseres med intervjuer av pasient- og omsorgsperson. Noen ganger utføres blodprøver og hjerneavbildningsteknikker. Det finnes en rekke vurderingsskalaer som kan brukes til å identifisere symptomene og alvorlighetsgraden av sykdommen.

Alzheimers har ingen kur, men behandlinger av symptomer er tilgjengelige og forskning fortsetter.¹ Selv om nåværende Alzheimers-behandlinger ikke kan stoppe Alzheimers fra å utvikle seg, kan de midlertidig bremse forverring av demens og forbedre livskvaliteten til personer med Alzheimers og deres omsorgspersoner.¹ I dag foregår det en verdensomspennende innsats for å finne bedre måter å behandle sykdommen på, forsinke starten og hindre at den utvikler seg.¹