Schizofreni forårsakes av en ubalanse i kjemikaliene som legger til rette for kommunikasjonen mellom nevroner i hjernen, noe som fører til en oppfatning (se/hørsel/tenkning) av ting som ikke er ekte. Faktorene som skaper denne ubalansen forstås ikke fullstendig.

Schizofreni er en vanlig form for alvorlig psykisk sykdom som har et betydelig «stigma» og som ofte misforstås. Mennesker med schizofreni opplever forstyrrende tanker, følelser og atferd, og de synes det er vanskelig å bedømme hva som er virkelig.¹ Dette kan ha stor innvirkning på livet til den enkelte og hans/hennes familie. 

Schizofreni kjennetegnes av episoder med psykose (mister kontakt med virkeligheten) mellom perioder med ubehagelige følelser og tilbaketrekning.¹ Symptomer på schizofreni kan defineres etter det som er kjent som positive symptomer og negative symptomer, sammen med kognitive symptomer, humørsvingninger og motoriske symptomer. 

Positive symptomer - Symptomene som oppstår under episoder med psykose er kjent som «positive symptomer» og inkluderer tankeforstyrrelser, vrangforestillinger (falske oppfatninger, ofte med paranoia), og hallusinasjoner – hovedsakelig å høre stemmer.¹ Disse symptomene er ofte ledsaget av angst, depresjon og overdreven aktivitet – personen som rammes kan bevege seg rundt konstant og bli urolig.¹

Negative symptomer - I motsetning til dette, består periodene med sosial tilbaketrekking av «negative symptomer». Disse inkluderer mindre følelser, usammenhengende tale, dårlig planleggingsevne, initiering og/eller gjennomføring av en aktivitet, og mindre følelse av glede eller interesse. Negative symptomer fører vanligvis til problemer med sosial samhandling og daglige aktiviteter.¹ 

Verdens helseorganisasjon estimerer at 20 millioner mennesker lider av schizofreni, noe som gjør den til en av de 20 viktigste årsakene til uførhet verden over.^2-3 Schizofreni påvirker mennesker uavhengig av rase, kultur eller sosial klasse. Den starter vanligvis i tidlig voksen alder (fra 20 år), men den kan utvikles i alle aldre.³

Schizofreni påvirker både menn og kvinner, selv om menn har en tendens til å utvikle tilstanden litt tidligere i livet.⁵ Risikoen for at en person utvikler schizofreni i løpet av sin levetid er ca. 1%.⁴

Schizofreni er også blant de mest kostbare sykdommene i verden, og sammen med andre psykotiske sykdommer har den vist seg å stå for 1,5% (Storbritannia), 2% (Nederland og Frankrike) og 2,5% (USA) av de totale nasjonale helsebudsjetter.^6-7

Schizofreni diagnostiseres ved hjelp av pasientintervjuer og kan involvere diskusjoner med nær familie. Det finnes også en rekke vurderingsskalaer som kan brukes til å identifisere symptomene og alvorlighetsgraden av schizofreni. 

Schizofreni må behandles. Med passende behandling er det mulig å betydelig redusere symptomene forbundet med schizofreni, og å gjenkjenne «risikofaktorer» eller «varseltegn» for et forestående tilbakefall. Behandlingen består vanligvis av en kombinasjon av legemiddel og psykososial terapi, og en periode på sykehus er ofte nødvendig for pleie og overvåking under psykotiske episoder.